Sporveksling
Triumph owners motorcycle club Norway er et ambisiøst prosjekt, blitt. Kanskje for ambisiøst. Det har vært denne formannens ønske for klubben å utvikle en tydeligere profil, et klarere bilde av hva denne klubben egentlig kan og bør være. Det har ikke lykkes. Hva som er årsakene til det er det nok ulike meninger om. Men det som kan fastslås er at noen endringer må til for at tomcc-n skal finne tilbake den gode formen.
I løpet av 2010 økte vi medlemsmassen og fikk fart på så vel Bladsøker’n som klubbens nettsider. I 2011, klubbens 25-års jubileum sendte vi ut 4 svært gode utgaver av Bladsøker’n. Så langt så bra. Men under overflaten har det ulmet en god stund, og det er blitt tydeligere og tydeligere at noe må skje med klubben om den skal bestå i ytterligere 25 år. Det som skjer i klubben i dag er i altfor stor grad avhengig av de få som stiller opp og bidrar hver gang. Når de få går trøtte, stopper det veldig fort opp.
En motorsykkelklubb er i prinsippet et lokalt foretak. Den har lokal forankring, gjerne et egnet tilholdssted, med medlemmer som kjenner hverandre godt og som møtes jevnlig til fart og moro. Tomcc-n har medlemmer fra land og strand rundt, rundt 150 i skrivende stund og de fleste møtes aldri. Vi har ingen egentlig lokal forankring; i styret sitter medlemmer fra Oslo, Arendal, Jessheim og Hamar, og det eneste som binder de fleste av oss sammen er navnet, Bladsøker’n og Britannia Rally.
For inneværende år er dette blitt enda tydeligere. Dette er årets første og foreløpig siste Bladsøker, og årets Britannia Rally ble i prinsippet ikke et tomcc-n treff i det hele tatt. Dermed står kun navnet tilbake som klubbens fellesgods, og det er neppe nok for de av medlemmene som ble med i klubben for å være med på gøy og moro.
Fra ulikt hold er det reist mistillit til styret i klubben, muligens fordi det skjer for lite, eller fordi det som skjer, skjer på gale steder. Det er ikke helt klart for meg hva kritikken bunner i, men det er åpenbart at flere enn meg er lite fornøyd med klubben akkurat nå. Jeg tror misnøyen henger sammen med de utfordringene som ligger i at klubben skal være så stor som mulig og dekke hele landet, men samtidig svare til forventningene mange har til en motorsykkelklubb. Man kan ikke være både lokal og nasjonal på en gang.
Jeg har valgt å stille min plass som formann til disposisjon for årsmøtet 1. september på Hamar som følge av den uttalte misnøyen med forhåpning om at en ny formann og et nytt styre kan klare å gjenskape en lokal forankring og et lokalt engasjement for klubben.
Det må muligens bli på bekostning av andre landsdeler, men da vil i alle fall tomcc-n igjen se ut som en motorsykkelklubb.
Vi hadde ikke værgudene på vår side den helgen her. Men det skulle vise seg at det spilte ingen rolle. Den første kom på torsdag kveld. Noen på fredag morgen, resten utover dagen og efta`n. De fleste på 2 hjul og noen på 4. Samme det, de kom hvertfall med gummi under seg, blide og fornøyde. Flere fra København tok også turen.
